Forsker grand prix

Det er ikke en melodikonkurranse. Det er ikke et billøp. Det er forskningsformidlingens grand prix og forskerne som deltar har fire minutter på seg til å fortelle, forklare og engasjere publikum.

Forskningsdagene hentet konseptet til Norge i 2010. Forskningsmiljøene i Bergen, Trondheim og Stavanger var det som arrangerte det da. Siden har flere kommet til hvert år, og i 2013

Ti unge forskere var med i det første norske Forsker grand prix i Bergen. Foto: Sidsel Flock Bachmann

Ti unge forskere var med i det første norske Forsker grand prix, i Bergen, i 2010. Foto: Sidsel Flock Bachmann

er det Forsker grand prix i hele seks byer: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Porsgrunn og Oslo. Deltakerne er Ph.d.- stipendiater fra universitet, høyskoler, forskningsinstitutter og bedrifter i regionen. De to beste fra hvert sted går videre til den nasjonale finalen, som arrangeres av Forskningsrådet, og som i år er lagt til Oslo.

Ikke bare et show

Konseptet kan virke knallhardt for en som ikke er vant til å stå på en scene. Men opplevelsen skal være like god - og læringskurven like bratt for forsker som for publikum.

Deltakerne er doktorgradsstipendiater, som er godt i gang arbeidet med graden sin, men som ennå ikke har disputert. De er plukket ut flere måneder i forveien og har fått profesjonell hjelp både med innholdet i presentasjonen, sceneopptredenen og stemmebruk. De har også fått medietrening og inspirerende veiledning fra gode forskningsformidlere som for eksempel Jørn Hurum og Victor D. Norman.

Kristian Starheim på scenen i Bergen i 2010. Foto: Sidsel Flock Bachmann

Hver deltaker forbereder to presentasjoner av sitt eget forskningsprosjekt; én på fire minutter og én på seks minutter. I tur og orden skal de i ilden med sine fire minutter. Når tiden er ute, gir publikum i salen poeng fra 1 til 6 ved hjelp av hver sin mentometerknapp.

Så slippes dommerpanelet til. Deltakeren får direkte, men konstruktiv tilbakemelding fra et dommerpanel bestående av en representant fra henholdsvis akademia, scenekunst og media. Etter å ha gitt hver sin begrunnelse gir de også poeng fra 1 til 6.

Etter at alle sammen har holdt presentasjonene og kan puste litt lettere, er det pause med mingling og godt drikke, før resultatene fra første omgang avsløres. Kun fire får gå videre til finaleomgangen, og nå får de lov til å bruke hele seks minutter!

Formidlingsglede

Rekvisitter er lov! Her kanadiske Julien S. Bourelle med "norsk hytte" på Samfundet i 2010. Foto: Sidsel Flock Bachmann

Hva er så vitsen med dette? Publikum i salen får en annerledes og morsom opplevelse, og nær kontakt med de unge forskerne. De blir bevisstgjort på hvor vanskelig det kan være å formulere seg kort og lettfattelig for en som har forsket på ett enkelt emne i fire år - og hvor utrolig engasjerende det kan være når de får det til!

Vinneren blir premiert og instituttet han eller hun er ansatt ved får heder og ære, de med. Men kanskje det aller viktigste er at alle deltakerne får inspirerende coaching i presentasjonsteknikk og historiefortelling, som vil være nyttig for dem videre i karrieren.

Men jeg har ennå ikke helt skjønt hvordan dette foregår!

Da foreslår vi at du ser denne filmen: