For arrangører
Forskningsdagene
Nasjonal ledelse Forskningsdagene,
Norges forskningsråd,
Postboks 564,
1327 Lysaker,
telefon 22 03 74 44,
forskningsdagene(at)
forskningsradet.no


Facebook
Forskningsdagene

Et smil eller ren matematikk?

03.02.2014

-Kommunikasjonsprosesser er det mirakel at to mennesker kan gjøre seg forstått for hverandre over den spinkle broen bygget av ord eller andre tegn. 

Årets tema er kommunikasjon

Sitatet fra Jon Bing sier litt både om hvor fantastisk og hvor komplisert kommunikasjon er. Så når Forskningsdagene har kommunikasjon som tema i 2014, er innholdet i festivalen både fantastisk spennende og omfattende. Veldig mange forskningsprosjekter handler om å etablere eller kartlegge en eller annen form for kommunikasjon. Forskere fra svært ulike fagfelt har det felles at viser oss at kommunikasjon er viktig og komplisert uansett om den foregår på mikronivå i kroppens celler eller på globalt nivå i forhandlinger om en ny klimaavtale.

Hva betyr en tommel opp og et smil for deg? Foto: Sidsel Flock BachmannHva betyr en tommel opp og et smil for deg? Foto: Sidsel Flock Bachmann

Signaler og symboler

Kommunikasjon kan være digitale signaler som går gjennom maskiner, det kan være kjemiske signaler som gjør at et frø finner ut at det ligger opp eller ned i jorda, det kan være et levende smil, et smilefjes eller et tommelsymbol på Facebook. Noen signaler krever dekryptering og avansert mottakerutstyr, andre kan tolkes på tusenvis av ulike måter, mens matematikkens symbolspråk er helt entydig – og det vakreste som fins for mange som er glade i vitenskap.

Fra bredt til smalt

Det er frivillig om man vil knytte sitt arrangement til årets tema eller ikke under Forskningsdagene. De siste årene har over halvparten av arrangørene valgt å bruke temaet som bakteppe for arrangementer og for markedsføring.. Mange mener at et overordnet tema gir mulighet for mer kreativitet og tverrfaglig samarbeid om arrangementer. Med et så bredt tema som kommunikasjon, er det gode muligheter for finne vinklinger som passer innenfor de aller fleste fagfelt. Under trekker vi frem noen få eksempler på hva kommunikasjon kan være og retninger vi kan tenke i.

Forsker Ruth Hemstad under Forskningsrådets åpning av Grunnlovsjubileet i Operaen i januar i år. Forsker Ruth Hemstad under Forskningsrådets konferanse i anledning Grunnlovsjubileet i Operaen i januar i år. Foto: Sidsel Flock Bachmann.

Lover

Grunnlovsjubileet i 2014 kan være et naturlig utgangspunkt som gir mange vinklinger innenfor kommunikasjon. Det er gjort ny forskning i forbindelse med jubileet, for eksempel ble kommunikasjon bevisst brukt for å vinne nordmennene over på sin side gjennom en propagandakrig mellom Sverige og Danmark både før og i løpet av 1814.

Kommunikasjon og ytringsfrihet er ansett som en forutsetning for et velfungerende demokrati og en velfungerende forvaltning, og det finnes mye interessant forskning rundt både den norske grunnloven og andre lover og prinsipper.

Språk

Språk er en forutsetning og en barriere for kommunikasjon mellom levende vesener, og innen lingvistikk, språk- og litteraturvitenskap er det et hav av spennende temaer. Kanskje kan vi bruke anledningen til å se på hvordan språk brukes ulikt i skjønnlitteratur og sakprosa som utgangspunkt for interessant forskningsformidling?

Eller dette med at dialekter og språk utvikler seg – og noen dør. Hvilke konsekvenser får det? Er det så farlig?

Flerspråklighet kan gi utfordringer i læringsmiljøet. Her fra Bjølsen skole i Oslo. Foto: Sverre Jarild.Flerspråklighet kan gi utfordringer i læringsmiljøet. Her fra Bjølsen skole i Oslo. Foto: Sverre Jarild.

Språk er makt: på arbeidsplassen, i politikken eller i parforholdet og familien. Flerspråklighet og kulturforskjeller gir i dag store samfunnsmessige utfordringer innen helsesektoren, utdanning og i arbeidslivet: Utfordringer som vi gjerne ser diskutert under Forskningsdagene 2014.

Medier

Alle de ulike kommunikasjonskanalene fortjener selvsagt oppmerksomhet når kommunikasjon er tema. Mediebildet har vært i rask endring de siste årene. Hva gjør det nye mediebildet med innholdet som formidles? Har det noen betydning for mediekonsumet, - og hvordan? Begreper som pressestøtte og pressedød, interaktivitet, kommentarfelt, redaktørplakaten, vær varsom-plakaten, selektering og polarisering blir heftig debattert, men hva viser forskningen?

Snart kan alle bli sin egen redaktør og fremme sitt synspunkt. Noen risikerer livet for å formidle fra krig og demonstrasjoner – og opplever å få støtte fra hele verden. Andre sitter i trygge omgivelser i ly av anonymitet eller sterk ytringsfrihet og publiserer kontroversielle meninger som ikke får særlig mye gjenhør noe sted, men som vekker avsky. Kan noen meninger bli så kontroversielle at de ikke bør få bli ytret?

Idag har vi ubergensede kommunikasjonsmuligheter - bare et klikk unna. Foto: ShutterstockIdag har vi ubergensede kommunikasjonsmuligheter - bare et klikk unna. Foto: Shutterstock

Teknologi

Det som skjer med mediene hadde ikke vært mulig uten teknologiske nyvinninger. Innenfor mange former for teknologi er kommunikasjon, eller overføringen av signaler selve hovedhensikten og informasjonsteknologiske revolusjoner og paradigmeskifter skjer hyppigere i vår tid enn noen sinne før.

Vi må forholde oss til etiske og juridiske spørsmål om datalagring, fildeling og opphavsrett mens vi haster med å logge oss på nye plattformer. Og til spørsmål om bærekraft og forbrukssamfunn når vi bare må ha nyvinninger laget av plast og sjeldne metaller, som vi ikke kan forutse om vil bli uunnværlige for oss i mange år – eller floppe og havne på dynga om kort tid.

Av teknologiske milepæler kan vi nevne CERN, som er 60 år i år, og Norsk teknisk museum feirer sine 100 år med å se både bakover og forover – kanskje det kan inspirere til arrangementer under Forskningsdagene?

Samferdsel og transport opptar mange. Ikke minst fordi vi bor i et land med lange avstander og høye fjell. Foto: ShutterstockSamferdsel og transport opptar mange. Ikke minst fordi vi bor i et land med lange avstander og høye fjell. Foto: Shutterstock

Samferdsel

Veier, jernbaner og andre kommunikasjonsmidler bidrar til kontakt og fellesskap. Kommunikasjonsårene har påvirket hvor byer i sin tid har vokst frem, eller hvem befolkningen har handlet med. Kommunikasjon i betydningen hvordan vi forflytter oss, påvirker demografi og globalisering. Og det betyr mye for hvordan hvert enkelt lokalsamfunn fungerer, - med eller uten kollektivtransport, sykkel- og turveier for eksempel. Det ligger mye forskning bak logistikken og løsningene f.eks. i folketette bystrøk. Dette er områder mange er interessert i å vite mer om.

Skole

Utviklingen og utfordringene som kommer frem under språk, medier og teknologi kommer klart frem også i utdanningssektoren. Myndighetene og andre som jobber med skole, utdanning og læring til daglig har et stort behov for oppdatert forskning som kan gi råd og retning for utviklingen. Forskningsdagene kan være én arena hvor disse kan møte skoleforskerne.

Toveis kommunikasjon er essensielt innen pedagogikk, og samtidig har informasjonsteknologien inntatt skolen, og fagene som formidles har egne termer og språk som gjør at både metoder og miljø for læring er i endring.

Forskningskommunikasjon

Forskningsresultater skal kommuniseres til fagmiljøer og til folk flest. Dette kan gjøres på mange ulike måter – hva fungerer og hva fungerer ikke? Kan effekten måles? Forskerens rolle som ekspert og deltaker i den offentlige debatten avhenger av kommunikasjon, og medienes forhold til forskning er interessant i denne sammenhengen. For å få formidlet forskningen må forsker og leser forstå hverandre på tvers av utfordringer som fagsjargong, tolkning og bruk eller misbruk av statistikk og tall. Også i selve forskningsprosessen er mange forskere avhengig av god kommunikasjon med omverden for å samle inn kunnskap og datamateriale til arbeidet sitt.

Et annet sitat om kommunikasjon sier at "god kommunikasjon er like stimulerende som svart kaffe, og det er akkurat like vanskelig å sove etterpå" (Thomas L. Martin jr.) Kanskje kan vi ha det som ledestjerne når vi planlegger årets arrangementer? Å kommunisere så godt med vårt publikum at de går hjem og virkelig tenker på forskningen etterpå!

Vi gleder oss til Forskningsdagene 2014.

Lyst til å bidra til årets festival?

 

Bookmark and Share