For arrangører
Forskningsdagene
Nasjonal ledelse Forskningsdagene,
Norges forskningsråd,
Postboks 564,
1327 Lysaker,
telefon 22 03 74 44,
forskningsdagene(at)
forskningsradet.no


Facebook
Forskningsdagene

Temaet er MAT

04.03.2015

Det kommer til å handle om klima, penger, makt, ressursutnyttelse, landbruk og havbruk, fattigdom og velstand, bioøkonomi, teknologi og kultur når Forskningsdagene braker løs i september.

Det vil også handle om hvorfor du synes noen typer mat smaker forbasket godt, mens ungene dine rynker på nesa.

– For mat er aldri bare mat. Mat er politikk, kultur og religion. Mat angår oss alle, hele tiden, sier Forskningsrådets direktør Arvid Hallén.

Direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén. Foto: Sverre Chr. Jarild/Lysbordet.Direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén. Foto: Sverre Chr. Jarild/Lysbordet.

– Vi snakker om mat, har meninger om mat, leser side opp og side ned om mat og kosthold i avisene. Men hvor mye vet vi egentlig om det vi spiser og hvordan matvanene våre påvirker verden? spør han.

– Under årets Forskningsdager kommer vi til å presentere spennende forskningsprosjekter for å sikre nok, trygg og sunn mat til en voksende befolkning. Jeg er spent på å høre mer om det! Og så blir det vel kanskje noen gode og overraskende smakebiter også, sier Hallén.

Nok mat til verden

Den aller viktigste forskningsutfordringen er knyttet til å kunne produsere mer mat både på land og til havs. Vi blir stadig flere mennesker i verden, og for at alle skal kunne spise seg mette, må mulighetene til å produsere mat utnyttes bedre og mer effektivt.

Selv om Norge i 2014 eksporterte fisk tilsvarende 37 millioner måltider hver eneste dag, er det et stort potensial for å øke matproduksjonen fra havet. I dag kommer bare ca. to prosent av verdens matforsyning målt i energi fra fisk og sjømat. Her kan norsk forskning bidra blant annet med kunnskap og teknologi for havbruksproduksjon i hele verden.

Det vil også kreve ny kunnskap å ta i bruk nye råvarer, spise større andel av råvarene og redusere svinn gjennom verdikjedene. Vi må finne bedre løsninger for å kunne utnytte ressursene optimalt, og slik at mat som kan spises av mennesker, ikke brukes til fôr eller energi. Og vi må utfordre egne smakspreferanser og vaner og kaste mindre spiselig mat i husholdningene. Vi må utvikle og prøve ut nye og mer ressurseffektive produksjonsmetoder, og kanskje må vi utfordre noen holdninger til avanserte bioteknologiske produksjonsmetoder for å kunne sikre nok mat til verden. Er det en luksus forbeholdt europeiske forbrukere å være konsekvent skeptisk til genmodifiserte organismer i mat?

Sikre trygg mat

Overdreven bruk av antibiotika og desinfeksjonsmidler har ført til at bakterier og virus som sprer sykdom blant mennesker, er blitt resistente. Det forskes mye for å hindre at slike organismer kommer inn i maten i løpet av produksjonskjeden. Risikoen for sykdomsutbrudd øker dersom mikroorganismene får mulighet til å vokse under gunstige betingelser i løpet av produksjonskjeden og på kjøkkenet før maten spises. 

Forskerne er derfor opptatt av å utvikle systemer for hygienisk produksjon i næringsmiddel­industrien, øke den mikrobiologiske holdbarheten på produktene ved hjelp av ulike teknikker, bedre kjølekjeder og distribusjonsrutiner og utvikle sikre holdbarhetsindi­katorer. De kan også fortelle om betydningen av god kjøkken­hygiene! 

Miljøvennlig produksjon

For forbrukerne er det et absolutt krav at maten skal være trygg å spise. Samtidig øker bevisstheten om at maten må produseres på en bærekraftig måte uten å belaste miljø og klima. Klimagassutslipp fra landbruket er en reell utfordring, ikke minst med tanke på at det er et politisk mål å øke matproduksjonen i Norge. Mange forskere jobber for å finne løsninger på dette problemet, f.eks. ved å la være å dyrke på myrjord som binder mye CO2.

Er kua egentlig en miljøsynder? Foto: Sverre Chr. Jarild/Lysbordet.Er kua egentlig en miljøsynder? Foto: Sverre Chr. Jarild/Lysbordet.

En annen mulighet er kanskje å legge om kostholdet. Som forbrukere trenger vi kunnskap om ulike matvarers klimapåvirkning slik at vi kan gjøre bevisste valg: korn, frukt, bær og grønnsaker, fisk og hvitt kjøtt bidrar til langt mindre CO2-utslipp enn rødt kjøtt. 

Eller er løsningen å legge om til økologisk drift som tar bedre vare på miljøet og mer hensyn til naturens bæreevne og kretsløp? Forskerne er opptatt av å få mer kunnskap som kan dokumentere fakta på dette området, og av å finne gode alternativer til bruk av mineralgjødsel, syntetiske plantevernmidler og kjemiske tilsetningsstoffer i produksjonen. 

Klimaendringene innebærer også nye muligheter for matproduksjon i Norge ved at fiskearter trekker nordover ("klimaflyktninger"), og at matplanter kan trives lenger nord i Norge. 

Samtidig er det et sterkt press på det arealet i Norge som egner seg godt til matpro­duksjon. Både på land og til havs er det kryssende interesser mellom matproduksjon og formål som boligbygging, veier, kjøpesentra og industri, oljeutvinning, rekreasjon eller naturvern. Disse interessekonfliktene vekker sterke politiske debatter i mange lokalsam­funn i Norge, og samfunnsforskerne studerer for eksempel hvilke verdier som ligger til grunn for forvaltningen av dyrkbar jord og havområder for oppdrettsanlegg. 

Sunn mat – kosthold og helse

Vi kommer heller ikke utenom spørsmål knyttet til sunn mat og hvilke effekt maten vi spiser har på helsa vår. Fedme er blitt en global epidemi, og allergier og matintoleranse øker i omfang. Ulike eksperter lanserer stadig nye superdietter, og kokebøker og matblogger florerer. Hvorfor får disse større oppmerksomhet blant folk enn vitenskapelig dokumenterte råd fra myndighetene? Vitenskapskomiteen for mattrygghet publiserte i desember 2014 en ny rapport som slår fast at det er sunt å spise fisk, og at de som spiser lite fisk, går glipp av helsefordeler. Likevel har norsk laks dårlig omdømme blant en del forbrukere.  

Andre forskere er opptatt av å finne ut hva som påvirker våre valg av mat. Både tradisjonelt nordisk kosthold og middelhavsdietten studeres i store internasjonale prosjekter for å finne ut hvorfor folk lever usunt, til tross for kunnskap om hva som er sunt.

Matforskning for 835 millioner kroner

Det er altså nok av eksempler å trekke fram. Forskningsrådet finansierte i 2014 forskning på temaet MAT for rundt 835 millioner kroner. Litt mer enn halvparten går til landbruksbasert matproduksjon, såkalt grønn sektor, noe mindre til sjømatsektoren, og en del (17 prosent) er relevant både for både sjømat og landbruk.

Forskningen foregår over hele landet, med mest aktivitet i Akershus og Troms, fulgt av Oslo, Hordaland og Sør-Trøndelag på omtrent samme nivå. 

Det aller meste av forskningen (70 prosent) foregår i forsknings­institutter. Norsk miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås står for godt over halvparten av innsatsen i UoH-sektoren, mens universitetene i Oslo og Bergen også har betydelig aktivitet.

Nesten 12 prosent av den offentlig finansierte matforskningen foregår i næringslivet. Bedrifter får støtte til innovasjonsprosjekter gjennom ulike programmer, både tematiske og generelle ordninger. Matnæringene er også involvert som partnere i mange prosjekter som foregår ved instituttene, og i samarbeid med flere Senter for næringsdrevet innovasjon (SFI) som har mat som tema. 

EU-forskning

Det er mye internasjonalt samarbeid innenfor matforskning, både på blå og grønn sektor. Det nye EU-rammeprogrammet Horisont 2020 lyste i 2014 til sammen ut 137 millioner Euro til prosjekter som handler om mat, matproduksjon og mat og helse!

Flere norske forskningsmiljøer er nå i ferd med å starte opp prosjekter med støttes fra EU. Forskningen dekker temaer som trygg mat og nok mat, og hvordan maten kan hjelpe oss å holde oss friske. Lasagne-skandalen der hestekjøtt ble deklarert som storfekjøtt, sjokkerte forbrukere i EU-landene og har også aktualisert behovet for mer kunnskap om matens ekthet og opprinnelse.

Er det i fjæra vi høster fremtidens mat? Foto: ShutterstockEr det i fjæra vi høster fremtidens mat? Foto: Shutterstock

 

Bookmark and Share