For arrangører
Forskningsdagene
Nasjonal ledelse Forskningsdagene,
Norges forskningsråd,
Postboks 564,
1327 Lysaker,
telefon 22 03 74 44,
forskningsdagene(at)
forskningsradet.no


Facebook
Forskningsdagene

Forskere vil gjerne formidle

12.02.2016
Du behøver ikke grue deg til å ringe forskerne på institusjonen din for å be dem stille opp for Forskningsdagene. De vil stort sett si ja – fordi de har lyst.

Slik kan man i hvert fall tolke den store undersøkelsen som Forskningsrådet har utført. Norske forskere ønsker å formidle forskningen sin, først og fremst for samfunnets beste. Et stort flertall – 87 prosent – oppgir ønsket om å spre kunnskap i samfunnet som sin viktigste motivasjon for å drive med forskningskommunikasjon. 65 prosent motiveres av å bidra i samfunnsdebatten.

Fra Forskningstorget i Oslo 2914. Foto: Bård GudimFra Forskningstorget i Oslo 2914. Foto: Bård Gudim

Undersøkelsen ble utført av Forskningsrådet før jul og over 5200 forskere ved norske universiteter, høgskoler og institutter deltok. Det er gledelig å kunne fastslå at et stort flertall av forskerne synes forskningskommunikasjon er viktig, og at de gjerne vil bruke mer tid på det. Over 60 prosent av forskerne skulle ønske at de hadde mer tid til å fortelle om forskningen sin til allmennheten.

Mange forskere synes også at det å formidle forskningen i seg selv styrker eget arbeid.  Hele 68 prosent mener at det å kommunisere med samfunnet rundt øker kvaliteten og relevansen på egen forskning.

De som skal bistå forskerne i å bringe forskningen ut i samfunnet, kan kanskje nikke gjenkjennende til at 38 prosent sier at de rett og slett ikke har tid til å drive forskningskommunikasjon eller at 47 prosent ville ha prioritert arbeidet med forskningskommunikasjon dersom det var meritterende.

Fem viktige målgrupper 

Undersøkelsen ga også svar på hvilke målgrupper forskerne er mest motivert for å kommunisere med og knytte direkte kontakter med. Hele 90 % svarte studenter – vel og merke var det spesifisert at det handlet om forskningskommunikasjon utenom undervisning. Politikere og myndigheter er den neste viktige målgruppen - 78 prosent mens 72 prosent hadde krysset av for media og journalister. På fjerdeplass kommer elever, lærere og skoler tett fulgt av interesseorganisasjoner.

Folk flest var også en kategori, men det var bare 56 prosent som hadde sagt seg enig at det er en viktig målgruppe. Halvparten mener at folk flest vet lite om forskning, mens 44 prosent er enige i påstanden at folk flest er lite interessert i forskning. På den annen side mener bare 14 prosent at forskningen deres er uinteressant for folk flest. Av dette kan man tolke at begrepet "folk flest" har en negativ klang for enkelte og at det kan være nyttig å nyansere målgruppebegrepene noe når man legger planer for forskningskommunikasjon.

Media viktig, men vanskelig

På den ene siden anser forskerne at journalister og media er en veldig viktig målgruppe, på den annen side er de de kritiske til dem. 78 prosent mener at mediene overforenkler forskning, 75 prosent at de ikke skiller mellom god og dårlig forskning, og 67 prosent mener at journalister mangler kunnskap om forskningsprosessen.

Samtidig får vi i undersøkelsen torpedert en gammel myte om at forskerne ikke tør å uttale seg til media i frykt for å bli uglesett av sine kolleger. Bare 20 prosent mener dette er sant.

Du kan se flere resultater fra undersøkelsen her. 

Bookmark and Share