For arrangører
Forskningsdagene
Nasjonal ledelse Forskningsdagene,
Norges forskningsråd,
Postboks 564,
1327 Lysaker,
telefon 22 03 74 44,
forskningsdagene(at)
forskningsradet.no


Facebook
Forskningsdagene

Kjemi er tema for 2011

26.11.2010

Torsdag ble det avslørt at Forskningsdagene følger FN og erklærer 2011 for Kjemiens år.

Fra Forskningsdagene 2008. Foto: Sidsel Flock Bachmann. Fra Researchers' Night på NTNU i 2008. Foto: Sidsel Flock Bachmann.

Blant formålene med det internasjonale kjemiåret er å nyansere bildet av faget kjemi og dets rolle i samfunnet. Det engelske slagordet for kjemiåret er rett og slett "Chemistry - our life, our future". Kjemi er nemlig et sentralt element i alle de store globale utfordringene verden står overfor, som mangel på rent vann, mat og medisiner, og spørsmål om energi, klima og miljø.

Det er viktig at barn og unge blir interessert i kjemi tidlig, for å øke sannsynligheten for at de velger en utdanning og et yrke som har med kjemi å gjøre, feks innen medisin eller energiutvikling.

Norsk kjemisk selskap er ansvarlig for det internasjonale kjemiåret i Norge, og de ønsker å engasjere alle norske kjemikere til dugnad, samt alle som er interessert i formidling og som kan bidra til god formidling om kjemi.

Ikke fri for kjemikalier

For å introdusere temaet for arrangørnettverket, hadde Forskningsdagene invitert professor Einar Uggerud, som leder kjemiåret i Norge. 

- Hva er kjemi? Kjemi er jo alt, kunne han fortelle, og så ga han en mengde eksempler på dagsaktuelle temaer hvor kjemi er viktig.

Hva er det som gir god gli og godt feste på skia? Jo, det er forholdet mellom strukturen i iskrystallene i snøen og stoffene i smøringen, og hvordan atomene reagerer med hverandre.

Hvorfor brakk staven til Brå? Jo, fordi karbonstaven ikke var oppfunnet ennå.

Er himmelen blå? Eller hvorfor ser den blå ut?

Hvordan kan skjermen på mobiltelefonen "kjenne" hvor du trykker og drar?

Hvordan kan vi utvinne miljøvennlig biogass av søppel og kloakk?

Hvordan kan vi bedre kapasiteten på batterier og solceller?

Hvorfor forvitrer Akropolis?

Svarene er selvfølgelig knyttet til kjemiske egenskaper og studier av disse, på atom- og nano-nivå, men spørsmålene har å gjøre med alle typer fagfelt.

- Vi kjemikere er ikke så opptatt av skillet mellom kunstig og naturlig, for atomene og prosessene er jo de samme, både på jorden og i verdensommet. Idag kan forskerne observere og manipulere atomenes egenskaper, slik at vi i prinsippet kan lage et hvilket som helst stoff man kan forestille seg. Det vi ikke får til å lage i laben, kan vi simulere ved hjelp av matematisk modellering i computeren, forklarte Uggerud.

Et fag for alle fag

På grunn av utviklingen innen kjemifaget, får det også større anvendelse i tverrfaglige prosjekter, og blir viktigere for videreutvikling av de fleste andre fag.

Sverre Øystein Nysæther fra HIAS viste hvordan kloakk kan gjøres om til nyttig biogass på Forskningstorget på Hamar i 2010. Foto: Ester MælandSverre Øystein Nysæther fra HIAS viste hvordan kloakk kan gjøres om til nyttig biogass på Forskningstorget på Hamar i 2010. Foto: Ester Mæland

Forskningsdagenes sekretariat håper at kjemi som tema er bredt nok til at alle arrangørene skal kunne bruke det som en inspirasjon til arrangementstitler og arrangementsinnhold. Sekretariatet er godt i gang med samarbeidet med Kjemiåret i Norge, og vil selvfølgelig formidle kontakt og initere utveksling av arangementer mellom festivalen og Kjemiåret. I tillegg oppfordrer vi arrangørene til å ta kontakt med lokale avdelinger av Norsk Kjemisk Selskap.

Kjemi inngår i de fleste prioriterte forskningsområdene ida, som bioteknologi, klimaforskning, energiforsking, nanovitenskap, miljøvitenskap, geologi, medisin, matproduksjon, materialvitenskap, olje og gass. Men kjemi har også vært viktig i Norges historie. Utviklingen av det moderne norske samfunn er i stor grad et resultat av oppbygning av kjemisk industri. Norsk Hydro og Statoil er klassiske eksempler og store lokomotiver, og REC er et mer moderne eksempel på en innovativ norsk industribedrift.

Fysikk og kjemi er ofte vanskelig å skille fra hverandre.Her fra "Fysikkshow" på Forskningstorget i Oslo 2009. Foto: Jon Solberg Fysikk og kjemi er ofte vanskelig å skille fra hverandre.Her fra "Fysikkshow" på Forskningstorget i Oslo 2009. Foto: Jon Solberg

I historiefagene brukes kjemiske målemetoder innen konservering og datering, og innen psykologien kan kjemien forklare reaksjonene i hjernen. Når uttrykket heter at det er "god eller dårlig kjemi" mellom mennesker, kan vi ikke se bort fra at det faktisk er kjemiske stoffer vi reagerer på. Kjemiske prosesser er viktig for produksjon av mat og drikke, om det er foran bålet, på kjøkkenbenken eller i en megafabrikk.

Det er bare fantasien som sette grensen for når man kan snakke om kjemi. I kolonnen til høyre finner noen nettsider til inspirasjon.

Forskningskampanje med kjemisk innhold

I 2010 ble det gjort noen endringer i utformingen av Forskningskampanjen. Forskningsrådet overtok ansvaret, og temaet for oppgaven ble valgt i tråd med temaet for Forskningsdagene. Forskningsrådet deltok på åtte regionale forskningstorg, hvor sammenhengen mellom oppgaven: Å registrere funn av meitemark i Artsdatabanken, og Artsdatabanken som er verkøy for "ekte" forskning ble gjort tydelig. Forskningsrådet vil videreføre dette til neste år. 

Bookmark and Share