For arrangører
Forskningsdagene
Nasjonal ledelse Forskningsdagene,
Norges forskningsråd,
Postboks 564,
1327 Lysaker,
telefon 22 03 74 44,
forskningsdagene(at)
forskningsradet.no


Facebook
Forskningsdagene

Tema for Forskningsdagene 2012: Samfunn

26.01.2012
Under årets Forskningsdager er temaet «Samfunn». Vi skal se nærmere på hvordan vi har det – hver for oss og sammen med andre, men også hvordan vi forholder oss til den ytre verden. Det er en menneskelig dimensjon i så å si alle forskningsfelt.

Et samfunn er en gruppe individer som lever sammen og deler institusjoner, og som ofte har en felles kultur, felles tradisjoner og interesser. Vi snakker ofte om det norske samfunnet, men også om lokalsamfunn, verdenssamfunn, trossamfunn eller nettsamfunn. Livet i en maurtue eller en bikube er også et samfunn, som vi kanskje kan lære noe av?

Forskning innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag er selvskrevne når Forskningsdagene i år har et samfunnstema. Samfunnsforskere og humanister kan blant annet fortelle oss hvordan flertallet eller enkeltgrupper vil at vi skal leve sammen og helst vil ha det, eller hvordan andre har levd før oss og hvordan de lever andre steder. Vi er eksperter på oss selv og våre nærmeste, men forskerne hjelper oss å se oss selv i en større sammenheng.

Surikattene har sitt eget helt spesielle samfunn. Foto: Schutterstock.Lemurene har sitt eget helt spesielle samfunn. Hva viser forskningen på disse samfunnene - og hva kan vi lære av dem? Foto: Schutterstock
Mange muligheter
Teknologi, forbruk, migrasjon, jus, arkitektur, organisasjon og styring, økonomi, språk, logistikk og trafikk. Innovasjoner og forskning på alle disse områdene, og mange flere, former og endrer samfunnet.
 
All forskning som tidligere har hatt en plass under Forskningsdagene, kan også finne en plass under årets tema. Vi oppfordrer bare til at vi anstrenger oss litt ekstra for å få vist den menneskelige dimensjonen. Det vil si at vi vil legge mer vekt på å få fram hvordan vi bruker teknologien, enn hvordan teknologien i seg selv virker. Vi kan være litt mindre fokusert på produktene, og litt mer opptatt av hvordan de anvendes.
 
Mellom forskning og politikk
Innenfor et samfunn utvikler det seg noen felles regler og samfunnet legger ofte til rette felles tjenester. I vårt samfunn har vi sosiale ordninger for de som ikke selv kan tjene til livsopphold, vi har utdanning, helsetjenester og ordninger som sikrer alle bolig. Hvordan disse ordningene skal være, er et spørsmål for politikerne.
 
Politikerne bestemmer også hvordan utgifter og inntekter skal deles, hvor mye vi skal ta ansvar for oss selv og hverandre, og når stat og kommune skal hjelpe oss med å oppfylle behovene våre. De bestemmer for eksempel hvor det skal bygges boliger, hvordan byer og tettsteder skal utvikles, og hvordan vi skal bruke naturen og ressursene der.
Samfunnets puslespill er viktig både for individet og nasjonen. Foto: SchutterstockSamfunnets puslespill er viktig både for individet og nasjonen. Foto: Schutterstock
 
Men før de bestemmer, er det ofte forskere som finner hvordan vi har det, hvordan vi helst vil ha det, og hva som skal til for at vi skal få det slik. Slik forskning er særlig aktuell når temaet er «samfunn»; Vi kaller det gjerne anvendt samfunnsforskning. Hvordan skjer denne typen forskning? Hva slags råd er det forskere gir politikere og samfunnstopper? Og følger de forskernes råd?
 
Ulike typer samfunn
Vi lever i et «velferdssamfunn». Velferd handler om å legge til rette for at vi alle skal ha et godt liv, uavhengig hvor vi bor, om vi er friske eller syke, unge eller gamle. Velferd handler om bolig og byutvikling, arbeid, utdanning, medisinsk tilbud og helse, omsorg og sosialt sikkerhetsnett. Hva skal til for å bevare og utvikle velferdssamfunnet? Og hva skal til for å bygge opp et velferdssamfunn i andre land, som ikke tilbyr innbyggerne sine den samme tryggheten?
 
Vi kan se nærmere  på MC-miljøet i en region som et samfunn, eller vi kan snakke om religiøse samfunn, frivillige organisasjoner, samfunn som skapes via sosiale media, eller spillsamfunn på nett. Hvordan forholder vi oss til hverandre? Hvordan finner vi sammen i par og familier? Hva er det som får oss til oppgi frihet, ta risiko og konkurrere? 
 
Skaper sosiale media egne nettsamfunn? Foto: Schutterstock.Skaper sosiale medier egne nettsamfunn? Foto: Schutterstock
Samfunnsforskning kan også handle om ulike fenomener innenfor et samfunn. Som hvorfor noen grupperinger blir ekstreme og tyr til terrorhandlinger? Hva skaper trygghet og utrygghet? Forskning på konflikter, løsninger av dem og samhandling mellom ulike grupperinger kan være en annen del av samfunnstematikken.
 
Fysiske samfunn og tidligere samfunn
Påvirker tidligere samfunn vårt samfunn i dag? Og hvordan? Historiske erfaringer og sammenligninger kan gi svar på mange spørsmål, og gi oss retninger for hva som kommer til å skje fremover.
 
Byggeskikk og bymiljøer er også en del av samfunnstemaet.  Hvor høyt skal det bygges, hvor tett, og hvor mange parker og friområder bør det være? Hvilke vekster passer best i byen, og hvordan kan vi legge til rette for rekreasjon? Den fysiske utformingen av omgivelsene betyr mye for innbyggerne, og for hvordan samfunnet utvikler seg. Kultur, idrett, fritid og arbeidsliv er andre eksempler på viktige deler av samfunnet.
 
Og som vanlig – man må ikke holde seg til årets tema under Forskningsdagene, selv om vi opplever at mange velger å gjøre det. Her er det åpent for alle fag, og for tverrfaglig samarbeid. Det viktigste er at vi bruker muligheten til å formidle god forskning til folk flest.
Forskningsdagene arrangeres i år fra 19. -30. september. 
Bookmark and Share

Forskningsdagene

  • Forskningsdagene blir i 2014 arrangert for tyvende gang
  • Festivalen starter onsdag i uke nr 38 og varer i tolv dager
  • Hvert år er det nærmere 1000 arrangementer i regi av 200 ulike forskningsinstitusjoner over hele landet, som presenterer forskning på utradisjonelt vis for folk flest
  • Norges forskningsråd i samarbeid med universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, biblioteker, muséer, næringsliv, interesseorganisajoner, kommunale og statlige myndigheter står bak
  • De fleste arrangementene er gratis og åpne for alle