For arrangører
Forskningsdagene
Nasjonal ledelse Forskningsdagene,
Norges forskningsråd,
Postboks 564,
1327 Lysaker,
telefon 22 03 74 44,
forskningsdagene(at)
forskningsradet.no


Facebook
Forskningsdagene

Fra Forskningsdagene til Science

28.05.2010

For første gang på lenge, har en gruppe norske samfunnsforskere kommet gjennom nåløyet i Science, verdens mest leste forskningstidsskrift. Det hele startet med et skoleprosjekt under Forskningsdagene.

Det er uuuurettferdig!

 

En av 6. klassingene under det opprinnelige karamelleksperimentet. FOTO:NHH

Alle som selv har vært eller hatt barn kjenner igjen denne setningen. Men hva er egentlig rettferdighet? Er det å dele likt? Eller er du villig til å dele ulikt dersom en annens innsats er større enn din? Ved hjelp av mange kartonger karameller med Forskningsdagene-logo utførte de det såkalte Karamelleksperimentet. Dataspillet gikk ut på å fly et helikopter gjennom en tunnel. Hvor mange karameller elevene tjente var avhengig av hvor langt de klarte å fly helikopteret uten å kollidere.

Dette store spørsmålet, som er en stor utfordring i samfunnet vårt og i verden forøvrig, tok forsker Alexander Cappelen ved Norges Handelshøyskole(NHH) tak i under Forskningsdagene 2006.

Han laget da et eksperiment ved Ulsetskogen skole i Åsane utenfor Bergen. Her fikk 6. klassingene, med god hjelp fra forskeren, forske på hvordan barn velger å dele likt.

Ble "ordentlig" forskning

 

Forsker Alexander Cappelen med elever og lærere under Forskningsdagene i Bergen i 2006. FOTO:NHH

Eksperimentet hadde forskerne designet for å studere elevenes atferd i fordelingssituasjoner. Da elevene presenterte prosjektet sitt under Forskningsdagene, var skolesjefen i Bergen til stede.

Etter presentasjonene, var det mingling i ekte Forskningsdags-ånd.  Skolesjefen kom i snakk med forskeren og læreren. Denne samtalen, førte til at 500 elever i aldersgruppen 11 til 19 år fra ulike skoler i Bergen, ble busset inn til NHH for å delta i et utvidet eksperiment. Nå dreide deg seg ikke lenger om karameller, men reelle kroner og ører som elevene fikk til odel og eie. Det er dette studiet Science nå publiserer.

Hjernen endrer seg

Forskerne mener at mulige årsaker til at rettferdighetsbegrepet endrer seg hos ungdom, er å finne både i biologi og miljø. Nyere hjerneforskning viser at hjernen utvikler seg fra vi er barn til vi blir voksne. Evnen til å forstå kompliserte sammenhenger øker. Dette kan bidra til at vi får en større evne til å forstå kompliserte sammenhenger som tenåringer enn som barn. Men også miljøet endrer seg i denne perioden. På ungdomsskolen får barna karakterer og barneidretten endres i retning av å ta ut de beste på fotballaget, for eksempel.

Rettferdighetsidealet skifter

Studien viser at rettferdighet er viktig for elever på alle alderstrinn. Men synet på hva som er rettferdighet endrer seg kraftig oppover i tenårene. Mens en tiåring synes at rettferdighet er det samme som å dele likt, skjer det noe når de blir litt eldre.  – 12-åringene begynner å bry seg om hvem som har fremskaffet midlene, og flere følger ideen om å fordele etter innsats og evner, sier Ingvild Almås, førsteforfatter av Science-artikkelen, til forskning.no. Studien viser også at ingen, uansett alder, aksepterer at ren flaks skal få uttelling på fordelingen av pengene. Elevene blir heller ikke mer egoistiske etter hvert som de blir eldre.

Ny kunnskap

Forskernes funn er helt nye bidrag til litteraturen om barns utvikling. – En bedre forståelse av når moralske preferanser utvikler seg, og forskjeller i rettferdighetssyn på ulike alderstrinn, er av viktig for en rekke spørsmål, sier professor Alexander Cappelen i et intervju med Paraplyen, NHHs internavis. Les mer om spillet og studien her: http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/251180
http://paraplyen.imaker.no/paraplyen/arkiv/2010/mai/artikkel-o/

Bookmark and Share