For arrangører
Forskningsdagene
Nasjonal ledelse Forskningsdagene,
Norges forskningsråd,
Postboks 564,
1327 Lysaker,
telefon 22 03 74 44,
forskningsdagene(at)
forskningsradet.no


Facebook
Forskningsdagene

Jo Røislien på feil fest?

23.10.2012

I en kronikk i Morgenbladet 12. oktober hevder Jo Røislien at Forsker grand prix ikke helt lykkes med sin hensikt. Dette er både fordi han mener arrangementene ikke når ut til et bredt publikum, og fordi flere doktorgradsstipendiater burde få den opplæringen deltakerne får. Mange har et annet syn på saken, og to av fjorårets deltakere har skrevet et svar. 

Her er innlegget som ble sendt til Morgenbladet i sin helhet. Det ble trykket i avisen i en forkortet versjon 19. oktober 2012.

På feil fest

Forskningsformidling er et håndverk. Det er ikke en egenskap man er født med, men noe man må trene på skal man bli god. Jo Røislien er god. Og i en kronikk i Morgenbladet 12. oktober peker seniorforskeren helt riktig på at det er hvor opplyst mottakeren og ikke formidleren er, som er målet på om forskningsformidlingen er god. Her har de fleste i akademia skrekkelig mye å lære.

Den hellige treenighet

Universitetet hviler på tre kjerneverdier; forskning, undervisning og formidling. Som fersk PhD student så finnes det et bredt spekter av fag og undervisningsopplegg for å utdanne oss til forskere. Like bra er ikke opplæringstilbudet når det kommer til å lære og undervise. Men riktig ille blir det om du leter etter kurs i formidling. Her har tilbudet inntil nylig vært helt fraværende.

I Tromsø har akkurat glitteret lagt seg etter den andre landsfinalen av Forsker Grand Prix (FGP), en formidlingskonkurranse for unge forskere. Målet med FGP er at unge forskere skal få trening i å formidle til et større publikum, og at publikum skal få innblikk i mye av den interessante forskningen som foregår på universitetet. Men kan man si at FGP gir trening til unge forskere, når bare snaut hundre av landets flere tusen PhD kandidater får plass? Og når forskningen virkelig ut til folket? Jo Riøslien sier nei. Nå skal vi forklare hvorfor han tar feil.

Tallenes tale
Som tidligere programleder i Siffer sammenligner Røislien seertallene fra Siffer med samlet oppmøte på landets FGP arrangementer og konkluderer med at siden FGP bare når 2500 mennesker, når forskningen ikke ut til folket. Sammenligningen er søkt og feil. Det er en kvalitativ forskjell på å se et program på TV og å sette av kvelden for å delta på et arrangement. Og FGP arrangementene har trukket fulle hus over hele landet, og har en viktig sosial funksjon lokalt. I tillegg hopper Røislien elegant bukk over det faktum at også FGP arrangementene blir sendt på NRK. En mer relevant sammenligning måtte i så fall være Siffer (500 000) mot det totale seertallene av alle landets FGP arrangementer (884 000 i 2011). Om Siffer er vellykket så er FGP en braksuksess.

I tillegg har FGP fungert som en rekruteringskanal til andre media. For eksempel, undertegnede tidligere FGP deltakere har vært på flere TV-programmer (for eksempel Lindmo, Schrødingers katt, Normal Galskap), aviser, radio og nett etter eksponeringen på FGP. Vi mener at forskeren er den beste formidleren av sin egen forskning, siden forskeren sitter på både kunnskap og engasjement. Det eneste som trengs er litt trening. Men FGP har en enda viktigere funksjon.

Kunnskapen spres

Det er slik at snaut hundre unge forskere får plass på FGP, men bak hver kandidat står veiledere, kollegaer, fagmiljø, institutt og fakultet. Deltagelse i FGP er med på å sette fokus på forskningsformidling i hele fagmiljøet. Og i stedet for å være en elite trening for de få, har FGP fungert som en inspirasjonskilde for alle og er et knutepunkt for de med spesiell interesse for forskningsformidling. Som Røislien påpeker, trenger vi å tenke nytt når det kommer til forskningsformidling. Her må vi jobbe på mange fronter. I Tromsø har tidligere kandidater startet opp kurs i formidling på frivillig basis og vært pådrivere for å starte formelle kurs. I skrivende stund har Universitetet i Tromsø godkjente formidlingskurs for BA, MA, PhD og faste ansatte. Kunnskapen og inspirasjonen fra FGP spres utover i universitetet.

Ikke alle statistikere skal ha sin egen TV serie, og ikke alle PhD kandidater skal ha en plass i FGP. Men for de med særlig talent og interesse, er det fantastisk at det finnes slike muligheter. Jo Røislien er en utmerket forskningsformidler og FGP er et av mange virkemidler for at vi skal kunne fostre frem andre med hans evner, talent og entusiasme. Og om han ikke ble forelsket, da har han vært på feil fest. Vi holder av et sete i Tromsø neste høst.

 

Elina Halttunen, forsker ved Universitetet i Tromsø og vinner av FGP Tromsø 2011
Audun Hetland, stipendiat ved Universitetet i Tromsø og vinner av FGP landsfinale 2011

Elina Halttunen vant Forsker grand prix i Tromsø 2011 med sitt innlegg om flergangsgytende laks.Elina Halttunen vant Forsker grand prix i Tromsø 2011 med sitt innlegg om flergangsgytende laks.
Audun Hetland vant den nasjonale finalen i Forsker grand prix i 2011. Her sammen med daværende forskningsminister Tora Aasland på scenen under premieutdelingen.Audun Hetland vant den nasjonale finalen i Forsker grand prix i 2011. Her sammen med daværende forskningsminister Tora Aasland på scenen under premieutdelingen.

 


 

Bookmark and Share

Relevante nettsider

La det swinge skikkelig

Jo Røisliens kronikk i Morgenbladet 12.10.2012

På feil fest

Elina Halttunen og Audun Hetlands svar i Morgenbladet 19.9.2012