For arrangører
Forskningsdagene
Nasjonal ledelse Forskningsdagene,
Norges forskningsråd,
Postboks 564,
1327 Lysaker,
telefon 22 03 74 44,
forskningsdagene(at)
forskningsradet.no


Facebook
Forskningsdagene

Hav og vann er årets tema

30.01.2013

Vann er grunnlaget for alt liv, dekker 70 prosent av jordas overflate - og berører oss på mange vis. Det åpner for et bredt spekter av aktiviteter og temaer når Forskningsdagene har «hav og vann» som tema i 2013.

Forskningsdagene 2013 går av stabelen i dagene 18. til 29. september. Med «hav og vann» som tema vil innholdet i festivalen kunne spenne fra spørsmål om hva som finnes i havdypene til hvilken rolle havet spiler i den globale klimautviklingen, fra bygging av raske båter til produktutvikling av sjømat og kvaliteten på drikkevann.

Hav- og vannlandet Norge
Norge er en havnasjon med en samlet kystlinje på 100.915 km. Det er to og en halv gang så lang som  jordas omkrets ved Ekvator. Det er registrert 455.000 innsjøer, omtrent 400 med overflate større enn fem kvadratkilometer, med tilsig fra og utløp til et uendelig antall bekker og elver.

Nidelven i Trondheim er en av alle elvene i Norge som har vært og er betydningsfulle for næringsliv og bosetting. Foto: Sidsel Flock BachmannNidelven i Trondheim er en av alle elvene i Norge som har vært og er betydningsfulle for næringsliv og bosetting. Foto: Sidsel Flock Bachmann

Denne geografien, på godt og vondt, har til alle tider lagt grunnlaget for bosettingsmønster, transport, næringsliv og matproduksjon. Det har skapt kunnskapsbehov over en bred skala.

– Hav og vann kan knyttes til en lang rekke konkrete forskningstemaer. Med dette temaet håper vi å stimulere forskere over hele landet og fra alle fagområder til å delta i arrangementer for å presentere spennende resultater og forskningsutfordringer for et bredt publikum, sier Forskningsrådet administrerende direktør Arvid Hallén.

Forskningspolitisk viktig
– Temaet «hav og vann» gir også mulighet til å skape ekstra oppmerksomhet om forskningspolitisk sentrale temaer, som klimautfordringer, vekst i sjømatnæringen, fornybar energi og petroleum, sier Hallén. Dette er tre av de tematiske hovedprioriteringene i Forskningsrådets forslag til statsbudsjett for 2014.

Store kunnskapsbehov og mange forskningsutfordringer er knyttet til hav og vann. Her er prøvetaking med forskningsskipet "Lance". Foto: Universitetet i TromsøStore kunnskapsbehov og mange forskningsutfordringer er knyttet til hav og vann. Her ser vi prøvetaking med forsknings-skipet "Lance".Foto: Ole Magnus Rapp

Han peker på at havet rommer de tre viktigste norske næringsklyngene – offshorevirksomhet, maritime næringer og sjømatnæringen. På disse områdene er Norge og norsk næringsliv internasjonalt ledende, og vi deltar aktivt i EUs forskningssamarbeid. Forskning knyttet til havet peker seg også ut som et felt der det er nødvendig å spleise med Europa for å bygge opp vitenskapelig utstyr som vil bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Temaet «hav og vann» favner dermed flere av de strukturelle hovedprioriteringene i Forskningsrådets budsjett-innspill.

Frisk som en fisk
– Temaet «hav og vann» kan dessuten kobles til forskning på området helse og velferd, sier Hallén. – Bare tenk på hvilken betydning rent vann har for helse, ikke minst i global sammenheng, sier han og viser til at 2013 er FNs internasjonale år for vannsamarbeid.

– Mangel på ferskvann og dårlig vannkvalitet helt kritisk for store deler av verdens befolkning. Under Forskningsdagene kan vi vise at norsk forskning kan spille en rolle også i denne sammenhengen, påpeker Hallén.

Vekst i sjømatnæringen er en av de tematiske hovedprioriteringene i Forskningsrådets forslag til statsbudsjett for 2014. Forskning på ernæring, vekstbetingelser og bruk av sjømat er viktige områder vi kan lære mer om under Forskningsagene. Foto: Arne B. Langleite, ForskningsdageneVekst i sjømatnæringen er en av de tematiske hovedprioriteringene i Forskningsrådets forslag til statsbudsjett for 2014.  Foto: Arne B. Langleite, Forskningsdagene

Sjømatens positive betydning for helsa er et annet poeng og et argument for å unngå forurensning og forsøpling av vannmiljøet. Hvis oppvekstmiljøet for fisk og sjødyr forurenses, kan maten inneholde uønskede fremmedstoffer og ha en negativ helseeffekt.

– Men det handler også om den helsemessige betydningen av å ta seg en svømmetur eller å sitte på en strand og se utover havet. Vi bruker vannet til fritidsaktiviteter og idrett, og til rekreasjon og avkobling. Vi vil bo med utsikt til vann, om det er innsjøer, elver eller selve havet. Og ikke minst bruker vi vannet til transport, både av mennesker og av varer. Slik har det vært til alle tider, fortsetter Hallén.

Dermed bør temaet kunne mobilisere også medisinske forskere, psykologer, sosial-antropologer, samfunnsplanleggere, arkeologer og kunsthistorikere. Marinbiologer, klimaforskere, ingeniører, matforskere, idrettsfysiologer, miljøforskere og energiforskere, geologer og oceanografer bør alle kjenne sin besøkelsestid.

Formidling gir begeistring
– Hensikten med en årlig forskningsfestival som Forskningsdagene, er å få bred oppmerksomhet om forskning. Vi ønsker å skape begeistring over ny kunnskap og sammenhenger, og å vise hvordan forskerne tenker og stiller spørsmål for å komme fram til resultater, sier Arvid Hallén.

– Dermed håper vi også at flere unge skal få øynene opp for at forsker er et spennende og viktig yrke med mange muligheter.

Forskningsdagene omfatter arrangementer som forskningstorg i større byer der forskere presenterer resultater og inviterer barn og unge til opplevelser og aktivitet, foredrag på større og mindre møter – formelle og uformelle, åpne institusjoner som viser forskningsaktivitet i praksis, forskere på skolebesøk, utstillinger, forestillinger og show. De seneste årene er det blitt arrangert en Forsker Grand Prix der unge forskere konkurrerer om å være flinkest til å formidle forskningen sin for et bredt publikum.

– Å utvikle gode forskertalenter og sikre rekruttering til forskning er en stor utfordring, framholder Arvid Hallén. – Forskningsdagene skal bidra til dette ved å sette forskning på dagsorden i samfunnet og lage en arena der forskere over hele landet kan vise fram hva de gjør.  
 

Foto: Sidsel Flock BachmannRestaurering og bruk av gamle båter er god rekreasjon. Her brukes sommerdagen til en rotur med Nordlandsbåt på Vestfjorden.Foto: Sidsel Flock Bachmann

 

Bookmark and Share